Økonomi i en leksjon

Henry Hazlitt – Economics in One Lesson  (Norsk –  Oversatt av Stein Hansen)


Kapittel 1 – Leksjonen

Økonomifaget er hjemsøkt av flere feilslutninger enn noe annet fagfelt. Dette er ingen tilfeldighet. De iboende vanskelighetene i faget ville vært store nok i alle tilfeller, men de blir enda større av en faktor som er ubetydelig i f.eks. fysikk, matematikk og medisin – nemlig innslaget av egeninteresse. Selv om alle grupper har spesielle økonomiske interesser de deler med alle andre grupper, så har også enhver gruppe, som vi skal se, interesser som motstrider interessene til alle andre grupper. Mens enkelte politiske avgjørelser i det lange løp vil tjene alle, vil andre avgjørelser tilgodese enkelte grupper på bekostning av alle andre. Den gruppen som tjener på de politiske beslutningene vil ha plausible argumenter for disse. De vil ansette de beste og smarteste til å fordype seg i dette på fulltid for å støtte deres sak. Og til slutt vil de enten overbevise befolkningen om at de har solide argumenter, eller så vil de forkludre det slik at klar tenkning rundt temaet blir tilnærmet umulig.

 I tillegg til disse uendelige forespørslene basert på egeninteresse har vi også en annen faktor som gjør at folk begår feilslutninger hver eneste dag. Dette er den vedvarende tendensen hos mennesket til å kun se den umiddelbare effekten av en gitt politisk beslutning eller bare effekten den har på en enkelt gruppe, og å se bort ifra hva de langsiktige konsekvensene blir, ikke bare for denne gruppen, men for alle grupper. Det er en feilslutning som innebærer at man overser sekundære konsekvenser.

I dette ligger hele forskjellen mellom sunn og usunn økonomisk tankegang. De dårlige økonomene ser bare det som umiddelbart er synlig; de gode økonomene ser forbi dette. De dårlige økonomene ser bare de direkte konsekvensene av en foreslått retning; de gode økonomene ser også på langtids- og indirekte effekter. De dårlige økonomene ser bare hva slags effekt en gitt politisk beslutning har for en gitt gruppe; de gode økonomene spør hvilke effekter denne beslutningen vil ha for alle grupper.

 Distinksjonen kan virke åpenbar. Forsiktigheten man utøver i å se på alle konsekvensene av en gitt politisk beslutning vil virke elementær for de fleste. Vet ikke alle, ut ifra sitt eget liv, at det finnes alle mulige former for nytelse som er bra i øyeblikket men ødeleggende på lang sikt? Vet ikke alle små gutter at hvis man spiser nok godteri så vil man bli syk? Vet ikke han som drikker seg full at han vil våkne opp dagen etter med dårlig mage og vondt i hodet? Vet ikke alkoholikeren at han ødelegger leveren og forkorter livet? Vet ikke en “Don Juan” at han utsetter seg for alle mulige former for risiko, alt fra utpressing til sykdom? Og til sist, for å bringe det inn i den økonomiske sfæren, vet ikke han som bare sitter på ræva eller han som bruker penger som om det ikke skulle vært noen morgendag at de er på vei mot en fremtid av gjeld og fattigdom?

 Når vi entrer det økonomiske fagfeltet blir disse elementære sannhetene ignorert. Det er mennesker som i dag ansees som briljante økonomer som ser ned på sparing, og som anbefaler høyt offentlig forbruk som veien til økonomisk frelse; og når noen påpeker dette så svarer de uten videre “på lang sikt er vi alle døde”. Og slike grunne morsomheter blir ansett som knusende argumenter og det ypperste av visdom.

 Men tragedien er at vi allerede lider under langtidskonsekvensene av tidligere tiders politiske avgjørelser. I dag er det allerede den morgendagen den dårlige økonomen fra igår ba oss om å ignorere. Langtidskonsekvensene av enkelte politiske beslutninger blir kanskje tydelige om noen måneder. Andre blir kanskje ikke tydelige på flere år. Andre igjen kommer kanskje ikke til syne før etter mange tiår. Men i hvert enkelt tilfelle inneholder hver politiske beslutning disse langtidsvirkningene, på samme måte som at høna var inneholdt i egget og at blomsten var inneholdt i frøet.

 Ut ifra dette kan økonomifaget bli redusert til en enkelt leksjon, og denne leksjonen kan bli redusert til en enkelt setning:

Kunsten i økonomifaget består i å ikke bare se på de umiddelbare konsekvensene av enhver handling eller politiske beslutning, men også på langtidseffekten; den består i å se på konsekvensene av denne beslutningen for alle grupper, ikke bare for én.

Les boka på originalspråket her: //mises.org/books/economics_in_one_lesson_hazlitt.pdf

Leave a Reply